TEKST

Utstilling Tingvatn
samanveving
maleriar, silketrykk og collagar
ÅPNING søndag 23. april 17. Kl 14.00
varighet: 23. april til 20. juni 17


Liv Krekke Kaada er ein biletkunstnar som bur og arbeider i Stavanger. Ho stillar ut maleriar, silketrykk og collagar.
SAMANVEVING er ein valt arbeidstittel. Ordet visar til den tekstile tradisjonen, som ho er påvirka av alt frå barndomen, satt saman med impulser frå kunsthistoria og samtidskunsten. Ordet fortel og noko om hennar måte å arbeida på og om bruk av fargar. Ho "vev" saman fargar som kler kvarandre, og kontrastar, slik som varme og kalde.
Nye uttrykk blir til i collagane ved at ho flettar saman strimlar av oppkutta silketrykk. Motivet som var på trykket er gøymd, men det er likevel inne i biletet, - nett som vi alle har i oss tida som var, tradisjonar og mange lag med erfaring og levd liv. Collagane, dei nye uttrykka, gir i sin tur inspirasjon til maleriar.
Andre bilete kan ein sjå refererar meir direkte til vevnadar, - med renning og innslag. Dei er prega av horisontale og vertikale linjer. For kunstnaren gir det assosiasjonar til tid. Renninga, det vertikale, peikar på tida vi har og tida som kommer og går, innslag er det vi fyllar tida med, av fargar, lag på lag, lys og mørke, gjentakingar, mønstre og rytmer.
Liv Krekke Kaada sin kjennskap til tekstile handverk, kunsthistorie, samtidskunst, samt eigne erfaringar, gir prosessen retning og innhald. Gleden over å skapa er drivkraften.




SAMMENveving, - mitt prosjekt.                                                                            

Det begynte med interessen for tekstil.  Som barn var jeg aktiv med brodering og strikking. På husflidskolen lærte jeg veving. Jeg er oppvokst på gård og var omgitt med tepper og andre vevnader. Vevstolen var ofte i bruk. Tegning likte jeg også og på gymnaset valgte jeg engelslinje med kunsthistorie og tegning.

Som kunstner har jeg testet ut forskjellige teknikker og uttrykk.
Med det uttrykket jeg nå har utviklet og arbeider med, kjenner jeg at jeg på et vis er tilbake til utgangspunktet. Jeg lager bilder inspirert av tekstile tradisjoner og som kan assosieres med tekstiler, - men benytter teknikker som akvarell, silketrykk, collager og maling på lerret.
SAMMENveving er et ord jeg har valgt som tittel på utstillingene. Det beskriver godt prosjektet jeg jobber med.
Ved å kutte opp silketrykk med mønstermotiv og ornamenter, for så å "veve" eller sette det  sammen på nytt, gir en bearbeiding og et nye uttrykk.
Tradisjon er utgangspunkt for prossessen og ligger under. Motivene er gjemt, men finnes.
Tanken gir for meg tyngde og mening.
Jeg opplever samtidig glede når nye uttrykk skapes.

Collagene er i neste omgang en inspirasjonskilde til malerier. Uttrykket blir i slekt med vevnader, - de vertikale og horisontale linjene og rutene får meg til å tenke renning og innslag. De gir også assosiasjoner til tid, - tiden det tar å skape, tiden som er der (renning) og som vi fyller med innhold. Fargene er viktige.

Av kunstnere fra historien som har gitt impulser, kan nevnes Bauhauskunstnere som Josef og Anni Albers og Paul Klee, amerikanske kunstnere som Frank Stella, Alma Thomas, Mark Rotko og Piet Mondrian, fargerike Frida Kahlo og Miriam Scapiro, og mange flere. Utstillingene jeg så i New York sist høst av Agnes Martin og Carmen Herrera gjorde sterkt inntrykk.

Med teknikkene tegning, akvarell, collage og maling jobber jeg med å "veve" sammen kunnskap, tradisjon, inspirasjon fra kunsthistorien, samtidskunst og mine erfaringer til en helhet, - en syntese.
Gleden ved å skape er drivkraften.





utstilling: TYSVÆR KUNSTLAG    5. - 20. september 2015

SAMMENveving

Det er først og fremst collagene som har gitt tittel til utstillingen. De består av silketrykk som er kuttet opp og satt sammen. Å arbeide med bildene på denne måten, gir en følelse av å veve, - med renning og innslag. Resultatet blir horisontale og vertikale linjer,  ruter og nye mønstre.
Prosessen er spennende. For å få et ønsket resultat, suppleres med biter av farger over det "vevde".

Collagene og trykkene gir så idèer og inspirasjon til malerier.

Tittelen SAMMENveving viser også til de erfaringene jeg har gjort som billedkunstner. Det begynte med tekstile teknikker,  - brodering, strikking, hekling, applikasjon, stofftrykk og veving. Etterhvert gikk jeg over til teknikkene som vises på denne utstilling, - maling, trykk og collage.
Tematisk har jeg blant annet og mye av tiden vært inspirert av gamle vevnader og av ornamenter fra forskjellige kulturer.

 Erfaringene, teknikkene og temaene veves sammen i et forsøk på å lage en helhet, en syntese.




utstilling:     RINGEBU PRESTEGÅRD                                  3. juni - 31. august 2012


TRADISJONER og  integrering

I forbindelse med kommende utstilling i Ringebu, i kommunen der jeg vokste opp, har jeg valgt å skue tilbake. Min interesse for kunst og håndverk startet med tekstil. Håndarbeid sammen med mor, bestemor og andre kvinner huskes med glede. Mor hadde ofte vevstolen oppe. Selv lærte jeg veving på husflidsskolen på Fagernes og Lillehammer.

Gamle åkler preget av generasjoners bruk og elde, er flotte. De var først og fremst til nytte,  men de var også  dekorative. Jeg beundrer og har stor respekt for kvinnene som har skapt disse. Med utstillingen ønsker jeg å hedre teppene og de flittige hendene. Jeg gjør det på min måte, med maling og trykk og slik forhåpentligvis gi mulighet til å se de gamle mønstre på en ny måte, med et nytt blikk.
Jeg har prøvd å finne åkler med lokal opprinnelse. Det viser seg at ved inngåelse av ekteskap, utstyrskister og flytting,  beveget teppene seg fra landsdel til landsdel. Det var ikke lett å finne åkler som var typiske for Ringebu og Gudbrandsdalen.

Interessant er det at åklemønstre fra Norge ligner på mønstre og ornamenter fra andre deler av verden. Det viser en påvirkning utenfra gjennom tidene.

Denne utstilling har jeg valgt å kalle tradisjoner og integrering. Jeg har i en del bilder inkludert islamske ornamenter sammen  med tradisjonelle norske mønstre, i en sameksistens. De gamle mønstre trekkes inn i vår samtid og vårt multikulturelle samfunn. De islamske ornamentene integreres og blir en del av det "norske" og billeduttrykket.







Mars 2011:
Ny serie:
KREFTER I SINNETS HAGE
Det handler om det å tørre å se sin egen skygge, erkjenne negative følelser og aggresjon, - ikke som ugress i sinnets hage, men som en nødvendighet for egen verdighet. I en hage finnes florlette blad og blomster ved siden av tykke greiner og dype røtter. Med jevne mellomrom luker vi vekk ugress, men det vokser frem, - igjen og igjen. På samme måten som ugresset er en del av hagen, er "negative" tanker og følelser en del av vårt komplekse sinn.

Høst 2010:
MENNESKE I TIDEN
I mine malerier søker jeg uttrykk for refleksjoner rundt eksistensielle spørsmål. Tankene kretser mye rundt begrepet tid og menneskets plass i tiden. Slik livsfasene gjør, går fortid, nåtid og fremtid over i hverandre. Barnet bærer i seg livet videre. den voksne har barndommen i seg.
Tiden står aldri stille og vi er alltid på vei inn i neste øyeblikk. Vi beveger oss i tiden. Vår reise oppleves ulikt, i perioder er den rask og i andre langsom. Av og til får vi fornemmelse av å bevege oss frem og tilbake på tidslinjen, bl a kan barndommen i perioder føles nær. Ja, vi er med på en reise i tiden. Døden er som en skygge, med på denne reisen.
Ornamenter benyttes symbolsk, - i mange bilder lag på lag for å uttrykke tid, skape rom eller dybde.
Korset, som går igjen i mange ornamenter eller bilder, kan tydes som et kryss, - det er flere veier å gå og valg som må gjøres. Mennesket må hele tiden velge. Usikkerhet og tvil er valgets følge.